Stå på hele veien!

I dag hadde vi fremføring av første del av prosjektet vårt for hele klassen. Jeg var som vanlig utrolig nervøs. Jeg tror alltid at jeg skal glemme noe eller at vi skal ha gjort ting feil eller utelatt viktige detaljer. Men det gikk strålende, og vi svarte eksepsjonelt bra på spørsmålsrunden. Jippi! Hvorfor tror jeg alltid at jeg ikke kan prestere? Men kanskje det er derfor det går så bra, fordi jeg har så høye forventninger til meg selv. Jeg skal jo redde verden tilslutt eller hva ;) he he!!

Vi trodde vi kunne puste lettet ut etterpå men der tok vi feil. Vi ble nemlig utsatt for information overload rett etter alle fremføringen var ferdig, og jeg følte at vi igjen var utsatt for full forvirring. Disse skoledagene er preget av stress og mange tankevekkere. Men når man først gjør noe riktig så får man så mye ros og godord, og da fortsetter man å stå på. Det er vanskelig å sove når man har så mange tanker i hodet man vil ha ned på papiret. Derfor har jeg byttet ut hodeputen med notatblokk og penn. Selv om jeg trives godt med høy aktivitet og nye impulser så blir det godt å komme hjem til trygge omgivelser, jul, familie og kos. Ikke lenge igjen nå!!