fredag 30. mars 2012

Kringler


I helga bakte jeg og Amelia mamma´s kringler. Det falt i smak. Jeg hadde dessverre ikke brunost, så det ble hvitost og syltetøy. Vår tasmanske djevel, Amelia, synes det var veldig rart med kald ost og syltetøy på. Men hun endte opp med å spise 3 kringler :)

Kenguruland

De 2 siste ukene har vært veldig hektiske. Jeg har vært på skolen mandag til søndag fra åtte til fem hver dag. Denne uken har jeg hatt intensiv kurs i klimatologi og hydrologi. Det har vært veldig spennede og vanskelig på en gang. Vi har brukt simulasjons program som viser hvordan klimaet blir på jorden i fremtiden, og vi har skrevet oppgave om et område i Australia som er preget av oversvømmelse i regntiden og tørke i sommersesongen. Læreren min er fra New Zealand og har Nobels Fredspris fra arbeid med Intergovernmental Panel of Climate Change. Der utarbeidet han planer for fremtiden for å redusere forurensning og klimagasser. I morgen har jeg fremføring av en 50 siders powerpoint som jeg nå sitter å prøver å pugge, men det er utrolig mye informasjon å ta inn. Kryss fingrene!
Man får ikke mye søvn i slike studietider. Og for å få litt trim innimellom har jeg våknet kl 6 om morgenen for å løpe noen runder på løpebanen. Der har jeg fått mange nye venner:




Visste du at i Australia spiser de kenguru-kjøtt....Jeg garanterer at jeg aldri aldri kommer til å smake det. Huff!

Vi har forresten fått en ny roommate. En gullfisk. Han heter Boobs og Ørjan fikk han i bursdagsgave :)
Ellers så er det påskeferie de neste to ukene, og halve leiligheten blir tom. Jeg har to store oppgaver jeg må skrive, så det blir ikke så mye ferie på meg. Men Stine kommer på besøk en tur fra Brisbane den andre uken, så jeg satser på å jobbe hardt neste uke, så jeg kan ha litt ferie jeg også.
Jeg fikk 27.5 av 30 poeng på framføringen min av "Ålesund, a sustainable city towards 2020"! Fantastisk!

søndag 25. mars 2012

Første intensivkurs i governance, engagement and capacity building unnagjort

Jeg sa til Linn før jeg dro til Australia at hvis ikke skolen var veldig bra og jeg følte at jeg lærte det jeg kom hit for så var det en mulighet for at jeg kom hjem igjen til sommeren. Etter første intensivkurs denne uken, så ser jeg nå at den muligheten er borte. Jeg har aldri lært så mye i noe klasserom før. Kanskje fordi temaet er akkurat det jeg har lyst å jobbe med i fremtiden.
Læreren min, Kate English, er ei utrolig dame. Hun er en amerikansk demokrat som har jobbet med Al Gore og Bill Clinton sine presidentvalg kampanjer. Den andre læreren min, Graham, er sønn av en Nobel Fredspris vinner. Så kvaliteten på skolen er på topp.
På onsdag var vi på klassetur til Sunshine Coast Council, hvor vi lærte om deres arbeid innen bevaring av australske naturressurser, endre lokal livsstil og bærekraftig utvikling. Jeg har også skrevet og presentert en oppgave om urban bærekraftighet der jeg tok for meg Ålesund´s potensiale for å være en pioneer innen ressurs og energi forvaltning og bærekraftig utvikling. Etter å ha funnet en del bakgrunnsinformasjon fant jeg ut at Ålesund er godt i gang med å gjennomføre planer for å bli en bærekraftig by. I tillegg har jeg og en brasiliansk jente som heter Marcela gjort en gruppeoppgave og presentasjon der vi laget en samfunns engasjement plan. Vi tok for oss studentbyen der jeg bor og fokuserte på avfallssortering og resirkulering. Her går nemlig alt i samme beholder. Flaske og boks pant finnes ikke og dere kan tenke dere hvor mye som kunne blitt resirkulert som går rett på søppelfyllingen. Så vi har tenkt å virkeliggjøre den neste semester for å få eierne av Unicentral til å tro på at vi som bor her vil benytte oss av tilbudet hvis vi får det i gang. Målet i seg selv er nemlig ikke bare å få resirkulering til Unicentral, men å skape en kultur for det. Hjemme i Norge har vi allerede det, og vi tar det for gitt å pante flasker i butikken og å avfallssortere, selv om det enda er potensiale for forbedring. Jeg legger ved en presentasjon her som jeg syns var veldig inspirerede som jeg fant på TED: ideas worth spreading.

http://www.ted.com/talks/lang/en/alex_steffen_sees_a_sustainable_future.html

onsdag 14. mars 2012

Ekstremt motivert

I dag har jeg lest utrolig mange artikler på biblioteket. Så mange at jeg ikke klarte å legge fra meg alle tankene som jeg sitter igjen med i hodet. Så jeg og roomisene mine har såtte å snakket om verdensproblemer i en time nå. Vi klarte dessverre ikke å løse noen, men vi har vært innom mange interessante temaer som overpopulasjon, bærekraftig utvikling, klimaforandringer, knappe ressurser, økonomiske kriser og verdens maktposisjon.
Jeg leser nå en artikkel om at den underliggende grunnen til menneskeskapt klimaforandringer er linket til vår livsstil og den overvektig epedemien den fører til. Hvordan skal man nå det enkelte individ og endre synet på forbrukersamfunnet. Reduce, Reuse, Recycle and Refuse.
Jeg har også lest om de makroøkonomiske dimensjonene av grønn økonomisk vekst og hvordan man skal legge til rette for dette i både iland og uland.
I tillegg har jeg lest en 50 siders artikkel om internasjonale miljø lover.
Så hodet mitt er ganske fullt nå. Men jeg tror det er plass til mye mer, for jeg føler at det gir svar på mye av det jeg har gått å tenkt på det siste året mens jeg ikke har gått på skole. Så nå er jeg snart klar for mitt første intensivkurs på mandag. Da blir det workshops og lectures fra 08.00 til 17.00 hver dag, inkludert lørdag. Det eneste jeg gruer meg til er å snakke høyt i klassen, men jeg har bestemt meg for å bli kjempe flink til det også.

mandag 12. mars 2012

Bursdagsbarn

I helgen feiret vi romkameraten min, Ørjan, sin bursdag. I følge han selv ble han 23, men det stemmer ikke helt.




torsdag 8. mars 2012

Muffins

Denne uken har jeg vært syk med feber og vondt i halsen. Det har vært ganske kjedelig, selv om jeg har fått gjort masse lekser. Så i går når jeg følte meg mye bedre laget jeg muffins sammen med Ørjan og Steele. Det ble blåbærmuffins med rosa og hvit vanilje krem. Nam nam.


Kjæresten til Amelia, Will, er på besøk fra Byron Bay.

mandag 5. mars 2012

Quiksilver Pro World Cup Surfing

På søndag morgen bestemte vi oss for å dra å se finalen i surfing på Gold Coast. Byen der eventen var heter Coolangatta og stranda heter Rainbow Beach. Vi så alle de kjente surferne, blandt annet 11. ganger verdensmester Kelly Slater. Nå har jeg sett han surfe på 2 kontinenter, jippi.





Vi hadde lunsj på verdens dårligste restaurant. Det hele begynte med at vi ventet 30 minutter på vann og en time på maten. Da den kom så fikk jeg verdens minste bolle med pesto pasta uten en eneste grønnsak, og Stine fant en liten krabbe i suppa si. Vi satt der også lenge bestikk, serviett og krydderløs. Det hele toppet seg med at det begynte å regne inn i restauranten og vi ga opp hele lunsj prosjektet.




Brisbane Weekend

På fredag tok jeg turen til Brisbane for å besøke Stine. Jeg dro med buss og tog og det tok bare 2 timer.
Lørdag morgen dro vi med ferge inn til byen for å shoppe litt. Det var veldig masse fine klær og sko. Så jeg kjøpte en kjole, sko og en veske. Vi hadde lunsj på en asiatisk restaurant og jeg spiste en slags pannekake av egg surret rundt laks, grønnsaker og ris. Det var utrolig masse folk overalt i byen og det var ganske overveldende fra der jeg bor. Det bor cirka 2 millioner innbyggere i Brisbane, og det er den raskest voksende byen i Australia. Det lokale slangnavnet på byen er «Brissie» i tro tradisjon med typisk australske ordforkortelser. Byens uatskillelige tilknytning til elven kommer til kjenne i tilnavnet «The River City». Andre klengenavn som «Brisneyland» og «Bris Vegas» refererer til byens særs avslappede livsstil.Det var hele 35 grader om morgenen denne dagen og vi ble raskt sliten etter å gå ute en hel dag.
Stine bor i en leilighet utenfor sentrum sammen med en jente fra Drammen som heter Kristin. Hun bor rett over elven fra sentrum i den bydelen som heter Kangaroo Point.
På kvelden var det Norsk hatte fest hos noen studenter og vi pyntet oss og spiste pizza før vi dro avgårde. På festen var det 200 folk fra hele verden.