Fredag den 13. på en tirsdag?

I går var litt av en dag. Jeg skulle ut å løpe en tur klokka 6 om morgenen før det ble for varmt å trene, men oppdaget at Ipoden min var lydløs. Jeg prøvde å restarte den, gjenopprette den, endre lydinnstillinger og skifte ørepropper, men Ipoden ga ikke fra seg en lyd. Heldigvis har jeg flere Apple produkter på lur, så jeg laddet opp mobilen, tok på joggeskoene og stakk ørepropp kontakten i Iphonen.....nei, ingen håp der heller, det lå nemlig noe å sperrer for kontakten så jeg ikke fikk den helt inn hullet.
Jeg klarer meg kanskje uten internett og mobil i noen dager, men musikk....det går ikke...og i tillegg er det ingenting som gjør meg mer sint enn tekniske ting som ikke virker...Arg.

Noen timer senere, etter en kald dusj, en busstur og en runde rundt på kjøpesenteret på søken etter en Apple forhandler, sto jeg igjen med et telefonnummer og en adresse til "I love computers". Jeg tok bussen et stykke før jeg så gatenavnet og hoppet av bussen....Å nei, husnummeret er 1....og jeg skal til 160...Sta og desperat begynte jeg å gå...På veien dit, så jeg en BMX sykkel utenfor en liten butikk der det sto "Charity Store for Cancer" over døra...Av ren nysgjerrighet spurte jeg hva den kostet...Åj, 15 dollar, det er 90 kroner...Den barmhjertige selgeren fortalte at den trenger nye dekk og nye bremser, men at like rundt hjørnet var det et sykkelverksted....Dermed kjøpte jeg sykkelen, og mens jeg gikk på Apple forhandleren, så fikset sykkelverkstedet den for 25 dollar....Når jeg kom tilbake til sykkelverkstedet med en ufikselig Ipod og en fikset Iphone var sykkelen god som ny....og jeg fikk en gratis hjelm (fordi det er påbudt i Australia)...
20 minutter senere punkterte fordekket....Snu, 40 minutter gange med sykkelen på slep ...fikse fordekket....Sliten og varm som jeg var, bestemte jeg meg for å ta bussen den lange veien hjem, jeg innså at det var veldig langt, litt for varmt, og vanskelig å finne veien...Etter 30 minutter kom bussen og jeg fikk beskjed av buss sjåføren at jeg ikke kunne ta med meg sykkelen på bussen....Ja, men jeg kjøpte den akkurat og skal ha den med meg opp til universitetet....og jeg kan ikke veien......Bussen drar uten meg...

Snufs..
kanskje jeg skulle ringe noen å bli henta.
..eller ta en taxi...så...

Sint..dumme dumme buss sjåfør....så..

Sta...Nei vel, da skal jeg søren meg sykle hjem også... Jeg hev veska over skuldra og tok handleposene på styret, og fant fram veibeskrivelse funksjonen på Iphonen min...
Etter en time stoppet jeg for å kjøper solkrem og vann...Etter 2 timer så jeg universitetet og jeg innrømmer for meg selv at jeg kanskje er litt for sta!
Såå....
Nå går jeg under kallenavnet "Lance" (aka Lance Armstrong).