Regn regn gå din vei

Huff, det har regnet i en uke, og i går fikk vi et ørlite glimt av solskinn utendørs. Begynner å bli lite farge på kroppen, og lite utendørs trening for tiden. Det regner på en helt annen måte her enn hjemme, det virkelig høljer ned og det er som å gå rundt i en evig dusj når man er ute. Jeg jobber for øyeblikket med masteroppgaven min. Det går ganske sent egentlig, er litt lei av skole nå. Jeg gleder meg utrolig mye til å se familie og venner igjen hjemme, men jeg er litt småstresset for å få meg jobb og komme meg videre i en karriere...Ellers får jeg prøve å nyte den siste tiden min her i Australia. Blir rart å dra fra venner og Alexandra Beach, men jeg tar de gode minnene med meg!!

Kosekveld!!

 E og Amelia passa den lille valpen til landlorden min. Nydelig lita rotte!!

The Races

Jippi

No sitte e å gjør ferdig den nest siste oppgaven min. Det er eksamen i morgen, grøss og gru! Og jeg har akkurat hat møte med hovedlæreren for faget mitt om Masteroppgaven min. Med litt kreativ tenking etter skype intervju med The Carbon Disclosure Project, så fant jeg ut at uansett om jeg tar internshipet der, så kan jeg definitivt gjøre masteroppgaven min for dem. Det er jo helt supert å få dobbelt utbytte på en jobb jeg gjør. Det kan også være med på å danne meg et bilde av hvordan et mulig internship kan være for dem....Men tilbake til studiene!!!! To dager igjen, og på fredag blir det bare feiring for da skal vi OFF TO THE RACES!!!! På med hatten og kjolen og champagneglasset!!!

På søndagsmarked

 I går var vi 5 jenter som solgte ting på søndagsmarket i Maroochydore. Jeg hadde et par vesker, noen hekla luer, litt klær og småtteri å selge, mens to av de Australske jentene praktisk talt solgte hele klesskapene sine. Jeg hadde noen sommerklær som kommer helt fra Hawaii som jeg ikke tar med meg hjem til Norge, så de tingene som Sandra og Amelia ikke ville ha tok jeg med hit.

 Jeg solgte også noen av mine heklaluer, sykkelhjelmen min (som jeg fikk gratis på butikken fordi det er påbudt i Australia) og den gamle våtdrakta jeg kjøpte for 8 dollar på frelsesarmeen. Sistnevnte fikk jeg dessverre ikke solgt, og går nok tilbake til frelsesarmeen gitt.

 Denne capsen har reist fra Hawaii, Brasil, Norge og til Australia for å finne sin nye eier!!

Tenkeboksen og Eksamensboksen

 Er ikke så værst å være 29 år egentlig. Jeg er så glad for alt jeg har gjort, sett og lært. Så nå er jeg ferdig utdannet i løpet av sommeren, og det er litt vanskelig å konsentrere seg i siste eksamensuka. Jeg hadde jobbintervju over skype med The Climate Disclosure Project forrige uke. De kalles av Harvard University "The most powerful green NGO you have never heard of" så det er jo ikke værst. Jeg ble intervjuet i en time og de to jeg snakket med prøvde å selge sin sak til meg og jeg følte meg veldig ønsket. Så hva er problemet?? Jo, først og fremst er det et internship og ikke en full jobb. For det andre er det ikke betalt, utover reisekostnader og telefon. For det tredje, må jeg jobbe mest for meg selv over internett. Så 2 av de 3 går kanskje, siden det er et fantastisk tilbud i riktig retning inn i en utrolig organisasjon, som har store muligheter for videre jobbtilbud når jeg er innenfor døren. Men muligens så blir det kanskje litt rart å ikke være på et kontor i min første jobb. Trenger kanskje noen til å lære meg opp og til å venne meg til en vanlig jobbsituasjon.

 I tillegg til dette har jeg muligens mast meg til en sommerjobb ho klima og forurensnings direktoratet i regjeringen i oslo, innen climate change. Jeg venter bare på siste detaljene der...

Fantastisk himmel i brann her en morgen!!

 Trøtt jente etter en lang dag!!!

Noosa med Sandra og Amelia

Solnedgang med pelikan selskap

Sandra og meg så solnedgangen ved Cotton Tree beach park sammen med to pelikaner.

De var nokså tamme og så ikke ut til å bry seg om vi delte strandkanten sammen med dem.

Elisa og Sandra på kenguru jakt

Sandra fikk en tour a la Elisa på Sunshine Coast University. Det ble mer tid brukt på å være kenguru paparazzier enn å faktisk se på skole byggningene. Mye mer spennende spør du meg.

Charity run for Cystic Fibrosis

 I dag sprang vi 100 km for Cystic Fibrosis. Alene løp jeg hele 20 km.

 Vi samlet inn nesten 600 dollar i løpet av dagen.

 Jeg hadde et lite tredemølleuhell der jeg fløy av og landet på kneet, hofta og hånden. Det skjedde etter bare 4 km, men jeg klarte heldigvis å løpe resten uten alt for mye problemer.

 Her er lille Evie som er 7 år og er sjefen min Sonia sin datter. Hun har Cystic Fibrosis.

 Sandra var med å løpe!!

 Her er alle damene som sprang. Guttene snek seg unna bildet.